Pappa, It's been over a month now since you left us and every day I miss you. I miss hearing your voice, your laughter and seeing you smile. You were not only my Father in-law but also a good friend, a good listener and always so patient and supportive. Where ever you are pappa, know that we all miss you terribly. We have so many beautiful memories of our time with you, but I can't help wanting to hug you one last time, or see your smiling face again. I know you watch over us and that is a very comforting thought. I hope I can make you proud of me every day. I try to be a good person just like you were and aspire to perpetuate your qualities; love, acceptance, kindness and a great sense of humour. Pappa, I miss you.
Det å være sønn, svigerdatter eller barnebarn til Jan Henry ble etter hvert noe spesielt. Det ble et kvalitetsstempel, en døråpner men også noe flott å leve opp til for oss.
Når vi folk skjønte vi var i slekt med pappa ble ansiktene til et stort varmt smil, likt pappa.
Pappa hadde nemlig et stort nettverk, han samlet på venner og vi ser bare konturene av hva han har betydd for så mange. Smått eller stort.
Pappa var en idealist, en sjelden rase, en unik blanding av det beste fra «gamle dager» og det utfordrende for ungdommer i nåtid. Dette gjaldt også i farsrollen. Sammen har vi 3 guttene brutt alle aldersgrenser når det gjelder bruk av maskiner og utstyr som kniv, øks, kappsag, motorsag og bilkjøring. Vi var unge, fikk en sjans, han stolte på oss, han hadde rett og vi ble gode!
Fra tidligere elever hørte vi alltid historier som vitnet om en mann som var tålmodig, raus på sin kunnskap og samtidig tydelig med grenser. Blandet med kjærlighet og humor blir dette en god læremester og mentor. Pappa hadde også en evne til å se De som trengte han mest. Det var alltid et stort varmt smil fra pappa når du kom inn i rommet. Han så deg. Liten eller stor. Ung eller gammel. Han så alle og hadde skjønt et grunnleggende menneskelig behov, det å bli sett og hørt.
Pappa ga av seg selv, uhøytidelig og med glimt i øyet. Uten å forvente noe tilbake. Han bare var sånn! Konsekvensene av det er uante!
Det er mange gode ord som kan beskrive pappa. Men Dere har vel fulgt med Han var også litt gal!
Til og med til det siste smilte han og vi ble enige om at det må designes en oksygenmaske som det går an å smile og le i! Ja, for det er viktig å le!
På slutten hadde vi mange gode prater og vi måtte spørre om det var noe som skulle gjøres eller sies «Ja, få veden i hus» sa pappa.
Litt om det å være normal.
Normal: Vanlig, ordinær, noe som ikke skiller seg ut.
Pappa, farfar, Jan Henry. Du var ikke normal!
Med tanke på flertallet, var du ikke normal!
Vi har nemlig møtt mange, og de fleste er ikke som deg.
Derfor føler vi oss trygge når vi sier, du var ikke normal.
Du lo på feil plass!
Når folk gikk på trynet, på ski eller bar bakke, Da lo du så tårene trillet
Når Ruth gikk på rumpa når hun først møtte is, Og når du satte bilen på mamma sin fot. Da lo du deg nesten ihjel!
Nei, du var ikke normal!
Du ga av alt det du har!
Om det var kirke, skole, venner eller familie ga du alt det du hadde.
Overalt hvor vi gikk ser vi tegn på din godhet, prøv å gå gjennom sentrum en dag!
Uansett hvem vi møtte, var det bare god-ord å høre,
Nei, du var ikke normal!
Du var tålmodigheten selv!
Når livet serverte de underligste ting, tok du imot, gjerne med et smil.
Du gikk på og forsøkte å løse det meste, med kunnskap og lidenskap.
Og som oftest så deg tilbake og sa fornøyd; jo, jeg klarte dette også!
Nei, du var ikke normal.
Du måtte mates regelmessig!
Vi lærte alle sammen, og mest av alt mamma, at mat, det måtte du ha!
Når blodsukkeret sank i rasende fart, ble du redusert med kvadratroten i fart!
Du ble til en neandertalere, ja en enkel primat, det var best å finne no mat!
Som du selv pleide si: «aldri helt mett", det var verdt å notere seg.
Nei, du var ikke normal.
Du hjalp alltid til!
Når noe skulle gjøres, og det skulle det jo alltid. Da, stilte du opp!
Du kom med hammer, spiker og sag. Stort sett det som du fant.
Så ble det en runde med: Hvor er den saga «Er det ikje Trond Henrik som har den Han har sikkert solgt den!»
Nei, du var ikke normal.
Du var alltid så glad!
Ditt smittende smil og rungende latter, var rett og slett uimotståelig.
Men en gang i året, sånn cirka i snitt, var du sint og det vistes godt.
Men det fikk du lov til, for makan til kar! En solstråle, rett å slett!
Nei kjære pappa, farfar, Jan Henry. Takk for at du ikke var normal!
Vi elsker deg alle så inderlig høyt, akkurat slik som du var!
Du er utenfor skalaen, det er helt utrolig, hvor kom disse kreftene fra
Med Jesus i hjertet og kjærlighet som grunnmur, har du preget alle våre liv.
Takk for alt kjære pappa.
Rolf Magne.
Jan Henry Hansen. Mann. Ektemann. Pappa. Svigerfar. Farfar. Bror. Onkel. Svoger. Venn. God venn. Sjelevenn. Kollega. Lærer. Kammerat.
Mamma har mistet sin elskede, sin sjelevenn. Vi tre sønner og svigerdøtre har mistet vår gode & varme pappa, vår omsorgsfulle og omtenksomme svigerfar. Åtte nydelige barnebarn har tatt farvel med sin rause og alltid blide farfar, og søster og nieser har mistet sin gode bror og onkel.
Alle har vi mistet en venn, et smil, en latter, et kremt, et host, ett – eller helst tre – nys. Vi har mistet en av verdens beste bamseklemmer, vi har mistet en som så oss, en livsnyter og en himmelvendt mann.
Savnet er totalt - vi savner deg, pappa!
Men heldigvis har vi ikke bare mistet. Vi har og fått. Vi har fått et kraftfullt eksempel på hvordan et menneske kan leve. Vi har fått ha deg i blant oss. Alle i din familie, og alle i ditt nettverk har fått en venn, en nærhet, en relasjon gjennom den du har vært, vi har lært av deg, for du holdt aldri tilbake på den du var. Du var som folk sier; hel ved. Mamma har fått igjen makten over fjernkontrollen. Dine barnebarn skryter av deg! De sier du er verdens modigste mann. Du var ikke redd for å dø en gang. Forrige torsdag, dagen før du døde lå du på sykehuset med oksygenmasken på, omkranset av ledninger og pipelyder. Du var klar i din tale til barnebarna da du fortalte de at; «farfar er ikke redd for å dø!», hvorpå et av barnebarna tok bladet ut av munnen og sa; «nei, for du skal til himmelen!»
Dagen etterpå døde du. Du var ikke lenger omkranset av ledninger, men av din nærmeste familie som tok avskjed med deg. Med en opplevelse av at du var omkranset av Guds nærvær, så var det fredstanker som fylte oss, ikke ulykkestanker. Det var sorg, men også fremtid og håp.
Og der er du nå, i Gud Faders trofaste omsorg, en ny skapning i Kristus, fylt av Den Hellige Ånd som fyller alt i alle.
Pappa, du forlot oss nå, men du vil alltid være med oss, for vi elsker deg. Vi har mistet deg, men himmelen har fått deg.
Jeg sier på gjensyn, og lyser fred over ditt minne, pappa.
My fondest memory of Jan was on our first meeting for Christmas 2002. He and Ingrid were so welcoming to us, Andrew and Jamie that I immediately felt comfortable knowing that they would represent us as well as themselves in looking after and loving our daughter Ruth and the grandchildren. Because in his own words, we were "same same but different".It is sad that we won't see him again on our next visit to Kristiansund.
The most special things that he will be remembered for - making people smile and bringing laughter in their lives. And while it's going to be very difficult to think of this world without him, it is a happy thought knowing that wherever he is, he is only spreading happiness.
May the comfort of God help you through this difficult time. May there be comfort in knowing that someone so special will never be forgotten. May He who knows your sorrow bring peace, comfort, and healing to your soul. Words seem inadequate to express the sorrow felt by the loss of Jan Henry Hansen.
Gode barndomsminner fra Sauda med Jan Henry. Så langt borte og likevel nært.
Kondolerer fra Ole og Margrethe
Dear Jan, I am just so thankful for the times I had with you; you smiling in the kitchen cooking up a feast, watching me row in the fjord, and then later when I got to bring Cameron over to meet you & Ingrid.I will always think of you and will remember your smile.
I had the privilege meeting Jan last year and what a privilege that was. What a beautiful and warming person. A memory I will never forget.
Prayers, thoughts and love go out to Jans family at this time of need. May God bless you and help you through this tough time. Love to you all
Kjære Jan.
Jeg husker så godt da du og Ingrid åpnet deres hjem for meg da jeg var ungdom. Mange fine minner ble det opp igjennom årene, både i byen og på deres nydelige landsted på Frei.
Jeg minnes mange fine stunder sammen med Jan på kjøkkenet mens han tålmodig lærte meg noen kokketriks. Latteren satt alltid løs hos Jan, og han fikk meg alltid til å følge meg velkommen. Det er stunder som jeg satte stor pris på, og alltid vil ta med meg inne i hjertet mitt.
Det er ufattelig at en slik kjernekar har gått bort. Mine tanker går til dere nærmeste, ta vare på hverandre i den vanskelige tiden.
Hilsen,
Linn Inger
Kjære Jan Henry. Jeg traff deg for første gang i kristiansund på skolen. Jeg var en av de elevene som måtte pass litt ekstra godt på å den jobb fikk du. Jeg er så uendelig glad for det. Hver morgen startet vi med en god klem. Husker så godt den dagen jeg ble bedt hjem til deg å Ingrid på middag.Det var en veldig fin dag.Takk for all lærdom om kokkekunst.
Du vil alltid ha en plass i hjerte mitt.
Hvil i fred!
Vi minnes ditt gode humør og vennlige sinn i hyggelige sammenkomster med Randi og Bjørn. Hvil i fred.
En HEDERSMANN er borte. Takk for uvanlig godt kameratskap under skolegang på Stuertskolen i 1973/74 og videre fremover i livet.
I 1996 laget jeg en instrumental melodi som heter "LENGSEL"
Vil gjerne tilegne DEG og dine denne nå i disse triste dagene:
https://www.youtube.com/watchv=b_Ijs976yvE
Du var "STOR" i alt....
MVH
Erling Aagaard
Kjære Jan Henry. Da jeg flyttet fra Smøla og skulle starte på min nye tilværelse på hybel i Kristiansund, og begynne på videregående skole, var det en stor trygghet å ha deg som lærer. Jeg er sikker på at jeg trakk vinnerloddet med å få deg som lærer. En mer positiv, sprudlende og motiverende lærer enn deg har jeg ikke sett maken til. Du ga så mye av deg selv til oss elever. Å møte ditt blide ansikt hver morgen og få en arm rundt skulderen med spørsmål om hvordan det sto til var så viktig.
Takk for all lærdom du gav meg på skolen, takk for tryggheten du gav meg, og ikke minst takk for den varmen du ga til oss elever. Hvil i fred kjære Jan Henry.
Jan Henry. Mitt forbilde og mentor innen kokkefaget! Det var med sjokk og sorg jeg åpnet avisen i dag og så at du hadde mønstet av for siste gang. Som erfaren sjømann og stuert og en habil kokk og motiverende lærer må jeg få takke for all lærdom jeg har fått av deg. Ikke minst også som en positiv og jovial person hvor latteren og spøkene satt løst. Mange historier fra et liv på sjøen og en rik formidlingsevne gjorde det til at jeg også etter noen år på land som kokk endte opp på sjøen. Hver gang jeg møtte deg var det alltid et ekte smil og en genuin interesse hvordan det gikk med meg på sjøen. Følte nesten du var som en stolt far når dine tidligere elever gjorde det bra. Du stoppet aldri å interessere deg for Kokke faget og ga yrket et stolt ansikt vi kunne se opp til. Et slags idol av en lærer både på væremåte, medmenneskelighet og med faglig tyngde. Du kunne være bestemt uten å være sjefete , du kunne være alvorlig og bestemt for å « rette opp skuta» uten at du mistet respekt, du brakte frem håp og entusiasme i alle. Du må være en av de få personene jeg vet om , jeg ikke har hørt et skjevt ord om. Latteren din sitter løst i mitt minne Jan Henry! Jeg mønster på i morgen i Newcastle og får ikke delta i din begravelse. Sender deg derfor dette minneord. Hvil i fred.