Karen Gjerde

Mormor Mormor, du har fylt barndommen og livene til dine barnebarn og oldebarn med mange gode minner. Vi husker deg som en sterk og stødig dame. Vi er alle sammen heldig som har så mange fine minner å se tilbake på sammen med deg. Du var bestemt og sta, og skulle klare alt selv. Vi husker hvor mye du koste deg på haugen, altså hagen bak huset. Vi sprang alltid over gangbrua eller opp steintrappa med eføy og fikk øye på ei rumpe som enten stod å ordna i hagen, plukka bær, stelt rodedenron eller gav kjærlighet til tomatene i drivhuset. En gang hadde vepsen lagd vepsebol oppe i uteboden på haugen. Det måtte du selvfølgelig få fjerna, inn gikk du for å få det bort. Vepsen ble selvfølgelig sur, og en av dem stakk deg i ansiktet. Du kom springende ut, men så bestemt som du var så hadde ikke du tid til å vente på at de skulle roe seg litt. Inn igjen, og du ble stukket igjen, i ansiktet. Men vepsen fikk kjent på hvor sta du var, og du fikk bort bolet det slutt. Det var ikke sjeldent du satt i sola på haugen, og spiste ripsbær som du nettopp hadde plukka. Sommeren du flytta til Barmannhaugen gikk vi ut en tur da jeg kom på besøk. Jeg husker det var varmt, og vi gikk en liten runde i bakgården. Der hadde de også ripsbusker. Vi plukket rips og brukte rullatoren til bord. Vi spiste de fersk fra treet og jeg er sikker på at du drømte deg litt bort og ønsket deg tilbake til Haugen. Vi har mange gode sommerminner sammen med deg, ikke bare fra Haugen. Men vi var ofte på ferier sammen. Den største og lengste ferien vi var på sammen var til Filippinene. Det var en ferietur som ble og var, en opplevelse for livet for oss alle sammen. Men mest av alt husker vi deg fra hytta fra feriene. I en lilla genser, hvor du stekte vafler i et gammelt vaffeljern, eller rodde båten inn i sandbåttn mens vi sov i baugen. Du satt å passet på mens vi bada. Du sola deg i bhn og stod klar med håndduken til vi kom opp av det kalde fjellvannet. Som sagt, så ville du ikke være til bry eller plage andre. Jeg husker da du hadde ramlet, da husker jeg du ringte litt ut på formiddagen. Du ringte sjeldent for du ville ikke forstyrre. Så jeg hadde på følelsen at det var noe. Du lurte på om jeg kunne ta turen om det passet. Jeg tror du nevnte såvidt at du hadde ramlet. Da jeg kom til deg, lå du i senga. Der hadde du ligget noen timer, du klarte ikke å røre deg, og skjønte at noe var brekt. Men du måtte selvfølgelig vente med å ringe for hjelp, slik at du var sikker på at jeg hadde stått opp før du ringte. Jeg fikk ikke ringe videre etter hjelp før du hadde fått på deg rene pene klær. Så etter jeg hadde hjulpet deg med å skifte, så fikk jeg lov til å ringe ambulansen. Ambulansebetjentene fikk bært deg ut, og senere fikk du påvist brekt bekken. Der hadde du ligget med brudd i bekkenet, og ventet aldri så lenge slik at du var sikker på at jeg hadde fått sovet lenge nok. Det var ikke bare da du skulle på sykehuset du passet på å se fin og ordentlig ut. Du passet alltid på å se fin ut på håret. Du gikk ofte tok permanent, men husker også godt at du krøllet håret ditt selv. Etterhvert fikk vi hjulpet deg med å krølle håret ditt også, og det var du alltid så takknemlig for. Et av mine kuleste minner er at du egentlig hadde sluttet å kjøre bil. Men en fin sommerdag, husker jeg at du kom uanmeldt, kjørende, gjennom Atlanterhavstunnelen som akkurat hadde åpnet, til Averøya, 80 år gammel. Et av mine første minner som jeg kan huske fra da vi var små fra deg mormor. Var fra nyttårsaften. Vi hadde lagt oss før midnatt. Men vi hadde av en eller annen grunn våknet. Jeg husker vi fikk komme opp. Mamma og pappa bærte oss, og vi stod i kjøkkenvinduet i Tennisveien og fikk sett fyrverkeriet fra den fine utsikten over byen. Du stod å så sammen med oss. Vi har vært så heldig å ha fått feiret de aller fleste julaften sammen med deg, mormor. Først hjem hos deg i Tennisveien, så hos mamma og pappa. Og de siste årene hjemme hos Kirsti og Marius, Sofie og Jakob, sammen med mamma og pappa. Det gjorde vi også sist jul. Du kosa deg med gode julematen Marius hadde lagd, og du satt å fulgte med på gaveåpningen. Nytt av året, var at Ellinor var der. Du rakk å være oldemor for Ellinor i nesten 1 år. Med en aldersforskjell på nesten 94 år, så er det noe helt eget å få oppleve og være vitne til. Jeg er så glad for at Ellinor rakk å ligge i armkroken din, og hun fikk til og med hoppe i fanget ditt etter hun ble med stødig nok til det. Med litt ekstra hjelp i fra mamma. Vi kommer til å savne deg utrolig mye. Vi har lært mye av deg - vi er glad du endelig er sammen med bestefar igjen. Vi ser for oss at du sitter å soler deg og flire sammen med tante Ragna Marie

Takk for mange gode minner sammen, tante Titten

Jeg savner deg veldig mye

Savner deg veldig mye

Kjære mormor️ Tusen takk for den du var for oss, Du vil forbi i hjertene våre og savnet hverdag. Klem fra Kirsti, Marius, Sofie og Jakob