Hvil i fred gode Kurt Ivan Du var en regnbue, og ditt sterke inntrykk for den personen du var lever videre i minnene våre. Din positivitet smittet så lett over på alle rundt deg og du var så beskyttende ovenfor alle du var glad i. Du var en mann av ditt ord, og du tvilte aldri på å ta støyten for andre rundt deg. Du var så kunnskapsrik, kunne noe om alt. Så belest og opplyst om det meste, og så utrolig oppegående at jeg lærte noe av deg hver gang vi hang sammen. Du ga hver gang du hadde noe å gi av deg selv og var så raus uansett hva det gjaldt. Hørte deg aldri si et vondt ord om noen. Dersom noen gjorde deg noe så tok du opp ting med den det gjaldt istedenfor å sitte å snakke dritt til andre. Hvis noen var urettferdig i rommet du var i var du raskt ute med å si fra, for urettferdighet var det værste du visste om. Ingen skulle føle seg utenfor når du var i nærheten, og ble noen satt utenfor så var det du som faktisk snakket med vedkommende. Savner smilet ditt så mye. Og tanken på at du ikke plutselig skal dukke opp igjen er så uvirkelig. Du var verdens snilleste pappa for Marion. Hun elsket deg så uendelig høyt. Jeg tror båndet mellom dere to var noe veldig sjeldent og rørende. vær du trygg- jeg er sikker på at av alle dine kjente, kjære, nære, venner og bekjente så har alle en gøy historie eller et artig øyeblikk å minnes deg for håper du er på et godt sted nå og nyter tilværelsen slik bare Kurt Ivan gjorde ❤️
Minneord.
Strever med hvordan jeg skal forme disse linjer, slik at jeg får utrykt det jeg ønsker etter din bortgang.
Vi vokste opp på Steinsøya i lag. Der konkurrerte vi om hvem som kunne kaste stein lengst i vågen, klatret på Storsteien, kjørte båt helt ut til Sortna, noe vi overhodet ikke hadde lov til. Samlingspunktet var ofte hos Bergliot der vi fikk servering både tidlig og sent.
Etter vi var konfirmert så ble det mange mil og timer tilbringt i Remis blå Opel Ascona. I perioder hvor du kom hjem fra «M/S Ingar Iversen» var det velstand i gjengen. Du var raus med å spandere, og i den tiden gikk det i Lysholmers halvlitere øl med skrutopp, det måtte være den. Samt lakris tyggis og til nattmat var det kilovis med kyllingvinger fra Go Matn på Hopen. Husly sto du også for da du ofte leide hytte på Gjestiveriet på Innsmøla.
I smalere tider visste vi også råd, da meldte vi oss frivillig til å gjøre unna helgehandlingen for mamma. Vi fikk handlelapp og rikelig med kontanter, Remi kjørte oss på butikken hvor vi kjøpte øl for alle penga, og kritet varene på båten til pappa. Problem løst :-D
Og om det skulle være noe annet problem som oppstod for noen i gjengen, så gikk du blindt i krigen for oss, spesielt oss jentene. Ingen fikk gjøre oss noe, du var som en storebror for flere av oss. Og på din egen maskuline måte, så viste du omsorg og tok vare på oss.
Etter ungdomstiden så gikk våre veier i forskjellige retninger. Dog treftes vi ofte på Smøla når vi begge var på besøk der ute. Selv om du hadde dine utfordringer på privaten, så opplevde jeg deg som oppegående og samfunnsengasjert. Vi diskuterte mangt og du utrykte empati og engasjement for mange i samfunnet, spesielt dyr, eldre og barn.
Engasjert var du også i barna dine. Du var klar og tydelig på at du hadde 3 barn. Du var lei deg for at situasjonen var som den var, ovenfor den eldste, derfor var det ekstra godt å se hvordan du tok deg av Marion og hvor aktiv du var som pappa.
Jeg ble rørt og veldig stolt av å bli valgt som Gudmor til Marion. Ingar Arne kom inn i livet mitt i etterkant av dette, men jeg er sikker på at du ville vært enig i hans forfremmelse til Gudfar i lag med meg.
Sammen skal vi følge opp Marion på best mulig måte, her vil døren alltid være åpen for henne og de to andre om de skulle ville det i fremtiden.
Og det viktigste av alt; vi skal fortelle Marion mange historier om deg, og på den måten holde minnet om deg levende.
Lyser fred over ditt minne.
Kurt ivan vil minnes som ein god venn og hardt arbeidende sjømann.som du selv brukt å si,ein god sjømann tar den hvile enn får.Hvil i fred️❤️
På vegne av ms Dypfjord og mannskap