Vår kjære kone og beste venn, snille mamma, gode storesøster, superbestemor og svigermor
Min kjære kone og beste venn, vår snille mamma, gode storesøster, superbestemor og svigermor Turid Eide har gått bort. Hun sovnet rolig inn 12 februar, 71 år gammel, med sine nærmeste rundt seg.
Etter 40 år som lærer i barneskolen fikk Turid lov til å bety noe for svært mange. Vi håper derfor at venner og kjente vil dele dette innlegget, slik at folk som kjente henne kan få se det.
Rent praktisk vil det ikke bli noen seremoni nå, da koronarestriksjoner gjør det utfordrende å få samlet alle på en måte som Turid ville ha likt. Vi vil senere arrangere en utsatt urnenedsettelse når omstendighetene tillater det.
Turid var en vennlig, omsorgsfull og svært barnevennlig sjel. Hun var som en magnet på barn, og hadde alltid aktiviteter i bakhånd. Stor var derfor gleden da det første barnebarnet, Nora, kom i 2005. Og så kom de på rekke og rad. Ismail, Noah, Sarah, Selma og Vilje. Turid var den som alltid hadde tid til å spille spill, leke, tegne og synge.
Turid var i utgangspunktet ganske urban, men senere i livet gikk det nesten ikke en dag uten en tur på Røsandberget, i skogen eller på Farstadsanden. Senere ble hun også med på Stikkut.
Mange somre ble det tur til Skagen, der hovedaktivitetene var timelange turer langs stranden og å spise ute om kvelden. På hver tur til Danmark var det overnatting på Ljan hos bror og svigerinne og 4 tantebarn. Turid var svært glad i de tre brødrene sine Asbjørn, Per Anders og Lars Arthur. Hun snakket mye om dem, og hadde kontakt med dem så ofte hun kunne.
For Aage var Turid var en snill og omtenksom kone, og hans beste venn.
For Asgeir og Vegard var hun en snill og omtenksom mor, som alltid tok vare på alle rundt seg. Hun lærte oss å bry oss om andre og å forsøke å se ting fra andres perspektiv.
Barnebarna husker henne som bestemoren som alltid var klar til å leke. Som var livlig og snill og alltid blid. Hun som aldri sa nei til et teselskap uansett hvor travelt hun hadde det, og som alltid ville være med og se de nye lekene deres og rommene deres.
For brødrene var hun en omtenksom og omsorgsfull storesøster, som alltid var klar til å gi hjelp og støtte. Hun ringte jevnlig for å sjekke at de hadde det bra. For Asbjørn var hjemmet til Turid og Aage et topp sted å besøke i sommerferien under oppveksten. For Pella ga hun uvurderlig hjelp til å ta livets små og store beslutninger som samtalepartner og støtte.
Turid ble født 5. september 1949 i Kristiansund, hvor hun også vokste opp. Her gikk hun både gjennom grunnskolen og fullførte gymnaset. Hun og Aage vokste opp i samme by og gikk til og med på samme skole en stund uten å legge merke til hverandre, før de møttes under en russetur til Catollica, ved Rimini i Italia, i 1969.
Foruten en nesten 50 år lang humoristisk diskusjon om hvem som falt for den andre først, førte denne ferieturen til at de giftet seg i august i 1973.
Årene fra 1969 og til Turid ble ferdig på lærerskolen i 1977 var innholdsrike. Hun var blant annet au pair i London i et år, jobbet i Statistisk Sentralbyrå, Norsk Skog, i Verkstedsforvaltningen ved Haakonsvern, og på Freia sjokoladefabrikk. Hun fullførte ettårig sekretærskole for studenter, og lærte seg å stenografere. Hun kom inn på Norsk Journalisthøgskole, noe som ikke var en liten bragd på den tiden, men fant seg ikke helt til rette blant alle kjendisene som gikk der og sluttet etter kort tid. Turid og Aage bodde både i Bergen og i Oslo, blant annet i et uthus med brønn og utedo hvor det angivelig var så kaldt at yttertøyet frøs fast til veggen.
Det er ikke mange som vet at Turid, sammen med Aage, var med under Mardøla-aksjonen i 1970, en ulovlig miljødemonstrasjon ledet av blant andre Arne Næss. I våre dager er det kanskje mindre kontroversielt å demonstrere for miljøet, men i 1970 førte det til at Turid ble kastet ut av hybelen sin i Kristiansund. Huseieren likte nemlig ikke at politiet hadde kommet på døra for å innkalle henne til avhør. Det var nok ikke spesielt morsomt da, men i ettertid ble det en underholdende historie.
Etter endt lærerutdanning i Levanger og Volda flyttet de til Vannvåg utenfor Tromsø for å jobbe som lærere. Her ble Vegard født i 1979, og Asgeir i 1984. I 1985 gikk turen til Trondheim for å ta videreutdanning, og i 1986 videre til Averøy. I 1987 sto huset på Naustvollan ferdig og familien flyttet inn. Her trivdes de blant gode naboer og ble boende. Turid fikk jobb på Bruvoll barneskole, og med unntak av noen engasjement i spesialpedagogikk i barnehage jobbet hun her resten av sitt yrkesaktive liv.
Turid hadde mange gode venner rundt seg som hun satte veldig stor pris på. Noen hadde hun kjent fra barnsben av, andre møtte hun på sin ferd gjennom livet. Hun var sosial og svært glad i å ha folk rundt seg.
Hun var kjent som en lesehest, og etter sin månedlige tur til biblioteket kom hun alltid hjem med flere bæreposer med bøker. Hun var glad i krim, både i bokform og på tv. Musikk var en av Turids lidenskaper, og i tillegg til å høre mye på musikk kunne hun også spille både gitar og ulike typer fløyte. Hun likte seg godt ute i båt på fisketur, og trivdes med å arbeide ute i hagen.
Vi vil savne det gode smilet ditt, latteren din. De varme klemmene. Armkroken og fanget til bestemor. De endeløse oppfordringene om å huske å kle oss godt når det var kaldt. De håndskrevne bursdagskortene. Godteriet du alltid hadde på lur. Krimbøkene og kryssordene på kjøkkenbenken. Samtalene ved middagsbordet. Vi skulle hatt så mye mer tid.
Min kjære kone og beste venn, vår snille mamma, gode storesøster, superbestemor og svigermor Turid Eide har gått bort. Hun sovnet rolig inn 12 februar, 71 år gammel, med sine nærmeste rundt seg.
Etter 40 år som lærer i barneskolen fikk Turid lov til å bety noe for svært mange. Vi håper derfor at venner og kjente vil dele dette innlegget, slik at folk som kjente henne kan få se det.
Rent praktisk vil det ikke bli noen seremoni nå, da koronarestriksjoner gjør det utfordrende å få samlet alle på en måte som Turid ville ha likt. Vi vil senere arrangere en utsatt urnenedsettelse når omstendighetene tillater det.
Turid var en vennlig, omsorgsfull og svært barnevennlig sjel. Hun var som en magnet på barn, og hadde alltid aktiviteter i bakhånd. Stor var derfor gleden da det første barnebarnet, Nora, kom i 2005. Og så kom de på rekke og rad. Ismail, Noah, Sarah, Selma og Vilje. Turid var den som alltid hadde tid til å spille spill, leke, tegne og synge.
Turid var i utgangspunktet ganske urban, men senere i livet gikk det nesten ikke en dag uten en tur på Røsandberget, i skogen eller på Farstadsanden. Senere ble hun også med på Stikkut.
Mange somre ble det tur til Skagen, der hovedaktivitetene var timelange turer langs stranden og å spise ute om kvelden. På hver tur til Danmark var det overnatting på Ljan hos bror og svigerinne og 4 tantebarn. Turid var svært glad i de tre brødrene sine Asbjørn, Per Anders og Lars Arthur. Hun snakket mye om dem, og hadde kontakt med dem så ofte hun kunne.
For Aage var Turid var en snill og omtenksom kone, og hans beste venn.
For Asgeir og Vegard var hun en snill og omtenksom mor, som alltid tok vare på alle rundt seg. Hun lærte oss å bry oss om andre og å forsøke å se ting fra andres perspektiv.
Barnebarna husker henne som bestemoren som alltid var klar til å leke. Som var livlig og snill og alltid blid. Hun som aldri sa nei til et teselskap uansett hvor travelt hun hadde det, og som alltid ville være med og se de nye lekene deres og rommene deres.
For brødrene var hun en omtenksom og omsorgsfull storesøster, som alltid var klar til å gi hjelp og støtte. Hun ringte jevnlig for å sjekke at de hadde det bra. For Asbjørn var hjemmet til Turid og Aage et topp sted å besøke i sommerferien under oppveksten. For Pella ga hun uvurderlig hjelp til å ta livets små og store beslutninger som samtalepartner og støtte.
Turid ble født 5. september 1949 i Kristiansund, hvor hun også vokste opp. Her gikk hun både gjennom grunnskolen og fullførte gymnaset. Hun og Aage vokste opp i samme by og gikk til og med på samme skole en stund uten å legge merke til hverandre, før de møttes under en russetur til Catollica, ved Rimini i Italia, i 1969.
Foruten en nesten 50 år lang humoristisk diskusjon om hvem som falt for den andre først, førte denne ferieturen til at de giftet seg i august i 1973.
Årene fra 1969 og til Turid ble ferdig på lærerskolen i 1977 var innholdsrike. Hun var blant annet au pair i London i et år, jobbet i Statistisk Sentralbyrå, Norsk Skog, i Verkstedsforvaltningen ved Haakonsvern, og på Freia sjokoladefabrikk. Hun fullførte ettårig sekretærskole for studenter, og lærte seg å stenografere. Hun kom inn på Norsk Journalisthøgskole, noe som ikke var en liten bragd på den tiden, men fant seg ikke helt til rette blant alle kjendisene som gikk der og sluttet etter kort tid. Turid og Aage bodde både i Bergen og i Oslo, blant annet i et uthus med brønn og utedo hvor det angivelig var så kaldt at yttertøyet frøs fast til veggen.
Det er ikke mange som vet at Turid, sammen med Aage, var med under Mardøla-aksjonen i 1970, en ulovlig miljødemonstrasjon ledet av blant andre Arne Næss. I våre dager er det kanskje mindre kontroversielt å demonstrere for miljøet, men i 1970 førte det til at Turid ble kastet ut av hybelen sin i Kristiansund. Huseieren likte nemlig ikke at politiet hadde kommet på døra for å innkalle henne til avhør. Det var nok ikke spesielt morsomt da, men i ettertid ble det en underholdende historie.
Etter endt lærerutdanning i Levanger og Volda flyttet de til Vannvåg utenfor Tromsø for å jobbe som lærere. Her ble Vegard født i 1979, og Asgeir i 1984. I 1985 gikk turen til Trondheim for å ta videreutdanning, og i 1986 videre til Averøy. I 1987 sto huset på Naustvollan ferdig og familien flyttet inn. Her trivdes de blant gode naboer og ble boende. Turid fikk jobb på Bruvoll barneskole, og med unntak av noen engasjement i spesialpedagogikk i barnehage jobbet hun her resten av sitt yrkesaktive liv.
Turid hadde mange gode venner rundt seg som hun satte veldig stor pris på. Noen hadde hun kjent fra barnsben av, andre møtte hun på sin ferd gjennom livet. Hun var sosial og svært glad i å ha folk rundt seg.
Hun var kjent som en lesehest, og etter sin månedlige tur til biblioteket kom hun alltid hjem med flere bæreposer med bøker. Hun var glad i krim, både i bokform og på tv. Musikk var en av Turids lidenskaper, og i tillegg til å høre mye på musikk kunne hun også spille både gitar og ulike typer fløyte. Hun likte seg godt ute i båt på fisketur, og trivdes med å arbeide ute i hagen.
Vi vil savne det gode smilet ditt, latteren din. De varme klemmene. Armkroken og fanget til bestemor. De endeløse oppfordringene om å huske å kle oss godt når det var kaldt. De håndskrevne bursdagskortene. Godteriet du alltid hadde på lur. Krimbøkene og kryssordene på kjøkkenbenken. Samtalene ved middagsbordet. Vi skulle hatt så mye mer tid.
Vår kjære kone og beste venn, snille mamma, gode storesøster, superbestemor og svigermor
Min kjære kone og beste venn, vår snille mamma, gode storesøster, superbestemor og svigermor Turid Eide har gått bort. Hun sovnet rolig inn 12 februar, 71 år gammel, med sine nærmeste rundt seg.
Etter 40 år som lærer i barneskolen fikk Turid lov til å bety noe for svært mange. Vi håper derfor at venner og kjente vil dele dette innlegget, slik at folk som kjente henne kan få se det.
Rent praktisk vil det ikke bli noen seremoni nå, da koronarestriksjoner gjør det utfordrende å få samlet alle på en måte som Turid ville ha likt. Vi vil senere arrangere en utsatt urnenedsettelse når omstendighetene tillater det.
Turid var en vennlig, omsorgsfull og svært barnevennlig sjel. Hun var som en magnet på barn, og hadde alltid aktiviteter i bakhånd. Stor var derfor gleden da det første barnebarnet, Nora, kom i 2005. Og så kom de på rekke og rad. Ismail, Noah, Sarah, Selma og Vilje. Turid var den som alltid hadde tid til å spille spill, leke, tegne og synge.
Turid var i utgangspunktet ganske urban, men senere i livet gikk det nesten ikke en dag uten en tur på Røsandberget, i skogen eller på Farstadsanden. Senere ble hun også med på Stikkut.
Mange somre ble det tur til Skagen, der hovedaktivitetene var timelange turer langs stranden og å spise ute om kvelden. På hver tur til Danmark var det overnatting på Ljan hos bror og svigerinne og 4 tantebarn. Turid var svært glad i de tre brødrene sine Asbjørn, Per Anders og Lars Arthur. Hun snakket mye om dem, og hadde kontakt med dem så ofte hun kunne.
For Aage var Turid var en snill og omtenksom kone, og hans beste venn.
For Asgeir og Vegard var hun en snill og omtenksom mor, som alltid tok vare på alle rundt seg. Hun lærte oss å bry oss om andre og å forsøke å se ting fra andres perspektiv.
Barnebarna husker henne som bestemoren som alltid var klar til å leke. Som var livlig og snill og alltid blid. Hun som aldri sa nei til et teselskap uansett hvor travelt hun hadde det, og som alltid ville være med og se de nye lekene deres og rommene deres.
For brødrene var hun en omtenksom og omsorgsfull storesøster, som alltid var klar til å gi hjelp og støtte. Hun ringte jevnlig for å sjekke at de hadde det bra. For Asbjørn var hjemmet til Turid og Aage et topp sted å besøke i sommerferien under oppveksten. For Pella ga hun uvurderlig hjelp til å ta livets små og store beslutninger som samtalepartner og støtte.
Turid ble født 5. september 1949 i Kristiansund, hvor hun også vokste opp. Her gikk hun både gjennom grunnskolen og fullførte gymnaset. Hun og Aage vokste opp i samme by og gikk til og med på samme skole en stund uten å legge merke til hverandre, før de møttes under en russetur til Catollica, ved Rimini i Italia, i 1969.
Foruten en nesten 50 år lang humoristisk diskusjon om hvem som falt for den andre først, førte denne ferieturen til at de giftet seg i august i 1973.
Årene fra 1969 og til Turid ble ferdig på lærerskolen i 1977 var innholdsrike. Hun var blant annet au pair i London i et år, jobbet i Statistisk Sentralbyrå, Norsk Skog, i Verkstedsforvaltningen ved Haakonsvern, og på Freia sjokoladefabrikk. Hun fullførte ettårig sekretærskole for studenter, og lærte seg å stenografere. Hun kom inn på Norsk Journalisthøgskole, noe som ikke var en liten bragd på den tiden, men fant seg ikke helt til rette blant alle kjendisene som gikk der og sluttet etter kort tid. Turid og Aage bodde både i Bergen og i Oslo, blant annet i et uthus med brønn og utedo hvor det angivelig var så kaldt at yttertøyet frøs fast til veggen.
Det er ikke mange som vet at Turid, sammen med Aage, var med under Mardøla-aksjonen i 1970, en ulovlig miljødemonstrasjon ledet av blant andre Arne Næss. I våre dager er det kanskje mindre kontroversielt å demonstrere for miljøet, men i 1970 førte det til at Turid ble kastet ut av hybelen sin i Kristiansund. Huseieren likte nemlig ikke at politiet hadde kommet på døra for å innkalle henne til avhør. Det var nok ikke spesielt morsomt da, men i ettertid ble det en underholdende historie.
Etter endt lærerutdanning i Levanger og Volda flyttet de til Vannvåg utenfor Tromsø for å jobbe som lærere. Her ble Vegard født i 1979, og Asgeir i 1984. I 1985 gikk turen til Trondheim for å ta videreutdanning, og i 1986 videre til Averøy. I 1987 sto huset på Naustvollan ferdig og familien flyttet inn. Her trivdes de blant gode naboer og ble boende. Turid fikk jobb på Bruvoll barneskole, og med unntak av noen engasjement i spesialpedagogikk i barnehage jobbet hun her resten av sitt yrkesaktive liv.
Turid hadde mange gode venner rundt seg som hun satte veldig stor pris på. Noen hadde hun kjent fra barnsben av, andre møtte hun på sin ferd gjennom livet. Hun var sosial og svært glad i å ha folk rundt seg.
Hun var kjent som en lesehest, og etter sin månedlige tur til biblioteket kom hun alltid hjem med flere bæreposer med bøker. Hun var glad i krim, både i bokform og på tv. Musikk var en av Turids lidenskaper, og i tillegg til å høre mye på musikk kunne hun også spille både gitar og ulike typer fløyte. Hun likte seg godt ute i båt på fisketur, og trivdes med å arbeide ute i hagen.
Vi vil savne det gode smilet ditt, latteren din. De varme klemmene. Armkroken og fanget til bestemor. De endeløse oppfordringene om å huske å kle oss godt når det var kaldt. De håndskrevne bursdagskortene. Godteriet du alltid hadde på lur. Krimbøkene og kryssordene på kjøkkenbenken. Samtalene ved middagsbordet. Vi skulle hatt så mye mer tid.
Min kjære kone og beste venn, vår snille mamma, gode storesøster, superbestemor og svigermor Turid Eide har gått bort. Hun sovnet rolig inn 12 februar, 71 år gammel, med sine nærmeste rundt seg.
Etter 40 år som lærer i barneskolen fikk Turid lov til å bety noe for svært mange. Vi håper derfor at venner og kjente vil dele dette innlegget, slik at folk som kjente henne kan få se det.
Rent praktisk vil det ikke bli noen seremoni nå, da koronarestriksjoner gjør det utfordrende å få samlet alle på en måte som Turid ville ha likt. Vi vil senere arrangere en utsatt urnenedsettelse når omstendighetene tillater det.
Turid var en vennlig, omsorgsfull og svært barnevennlig sjel. Hun var som en magnet på barn, og hadde alltid aktiviteter i bakhånd. Stor var derfor gleden da det første barnebarnet, Nora, kom i 2005. Og så kom de på rekke og rad. Ismail, Noah, Sarah, Selma og Vilje. Turid var den som alltid hadde tid til å spille spill, leke, tegne og synge.
Turid var i utgangspunktet ganske urban, men senere i livet gikk det nesten ikke en dag uten en tur på Røsandberget, i skogen eller på Farstadsanden. Senere ble hun også med på Stikkut.
Mange somre ble det tur til Skagen, der hovedaktivitetene var timelange turer langs stranden og å spise ute om kvelden. På hver tur til Danmark var det overnatting på Ljan hos bror og svigerinne og 4 tantebarn. Turid var svært glad i de tre brødrene sine Asbjørn, Per Anders og Lars Arthur. Hun snakket mye om dem, og hadde kontakt med dem så ofte hun kunne.
For Aage var Turid var en snill og omtenksom kone, og hans beste venn.
For Asgeir og Vegard var hun en snill og omtenksom mor, som alltid tok vare på alle rundt seg. Hun lærte oss å bry oss om andre og å forsøke å se ting fra andres perspektiv.
Barnebarna husker henne som bestemoren som alltid var klar til å leke. Som var livlig og snill og alltid blid. Hun som aldri sa nei til et teselskap uansett hvor travelt hun hadde det, og som alltid ville være med og se de nye lekene deres og rommene deres.
For brødrene var hun en omtenksom og omsorgsfull storesøster, som alltid var klar til å gi hjelp og støtte. Hun ringte jevnlig for å sjekke at de hadde det bra. For Asbjørn var hjemmet til Turid og Aage et topp sted å besøke i sommerferien under oppveksten. For Pella ga hun uvurderlig hjelp til å ta livets små og store beslutninger som samtalepartner og støtte.
Turid ble født 5. september 1949 i Kristiansund, hvor hun også vokste opp. Her gikk hun både gjennom grunnskolen og fullførte gymnaset. Hun og Aage vokste opp i samme by og gikk til og med på samme skole en stund uten å legge merke til hverandre, før de møttes under en russetur til Catollica, ved Rimini i Italia, i 1969.
Foruten en nesten 50 år lang humoristisk diskusjon om hvem som falt for den andre først, førte denne ferieturen til at de giftet seg i august i 1973.
Årene fra 1969 og til Turid ble ferdig på lærerskolen i 1977 var innholdsrike. Hun var blant annet au pair i London i et år, jobbet i Statistisk Sentralbyrå, Norsk Skog, i Verkstedsforvaltningen ved Haakonsvern, og på Freia sjokoladefabrikk. Hun fullførte ettårig sekretærskole for studenter, og lærte seg å stenografere. Hun kom inn på Norsk Journalisthøgskole, noe som ikke var en liten bragd på den tiden, men fant seg ikke helt til rette blant alle kjendisene som gikk der og sluttet etter kort tid. Turid og Aage bodde både i Bergen og i Oslo, blant annet i et uthus med brønn og utedo hvor det angivelig var så kaldt at yttertøyet frøs fast til veggen.
Det er ikke mange som vet at Turid, sammen med Aage, var med under Mardøla-aksjonen i 1970, en ulovlig miljødemonstrasjon ledet av blant andre Arne Næss. I våre dager er det kanskje mindre kontroversielt å demonstrere for miljøet, men i 1970 førte det til at Turid ble kastet ut av hybelen sin i Kristiansund. Huseieren likte nemlig ikke at politiet hadde kommet på døra for å innkalle henne til avhør. Det var nok ikke spesielt morsomt da, men i ettertid ble det en underholdende historie.
Etter endt lærerutdanning i Levanger og Volda flyttet de til Vannvåg utenfor Tromsø for å jobbe som lærere. Her ble Vegard født i 1979, og Asgeir i 1984. I 1985 gikk turen til Trondheim for å ta videreutdanning, og i 1986 videre til Averøy. I 1987 sto huset på Naustvollan ferdig og familien flyttet inn. Her trivdes de blant gode naboer og ble boende. Turid fikk jobb på Bruvoll barneskole, og med unntak av noen engasjement i spesialpedagogikk i barnehage jobbet hun her resten av sitt yrkesaktive liv.
Turid hadde mange gode venner rundt seg som hun satte veldig stor pris på. Noen hadde hun kjent fra barnsben av, andre møtte hun på sin ferd gjennom livet. Hun var sosial og svært glad i å ha folk rundt seg.
Hun var kjent som en lesehest, og etter sin månedlige tur til biblioteket kom hun alltid hjem med flere bæreposer med bøker. Hun var glad i krim, både i bokform og på tv. Musikk var en av Turids lidenskaper, og i tillegg til å høre mye på musikk kunne hun også spille både gitar og ulike typer fløyte. Hun likte seg godt ute i båt på fisketur, og trivdes med å arbeide ute i hagen.
Vi vil savne det gode smilet ditt, latteren din. De varme klemmene. Armkroken og fanget til bestemor. De endeløse oppfordringene om å huske å kle oss godt når det var kaldt. De håndskrevne bursdagskortene. Godteriet du alltid hadde på lur. Krimbøkene og kryssordene på kjøkkenbenken. Samtalene ved middagsbordet. Vi skulle hatt så mye mer tid.
Turid var verdens beste storesøster, og betød mye for Asbjørn i oppveksten. Turid var alltid omsorgsfull og klar til å lytte og tilby råd og støtte. Som voksne ble vi nære venner og både Eva, våre barn og jeg satte stor pris på gjensidige besøk gjennom mange år. Våre barn har også blitt gode venner på denne måten.
Kvil i fred, gode Turid. Takk for alle gode minner, heilt fra den gongen vi vart kjent og du tok meg med i Ungdomskorpset, i 1963. Kondolerer til familien.
Turid,
Vi ble kjent som småbarnsforeldre mens vi bodde i Vannvåg. Langt bort fra min egen familie ble du min støtte i en tid der jeg trengte deg sårt. Jeg tror nok at det var gjensidig. Dette resulterte i at vi treftes hver onsdag kveld i stua hjemme hos deg, Aage ble forvist til arbeidsrommet. Du vartet opp med deilige, nystekte horn og vi drakk en mengde te mens vi pratet og kom hverandre stadig nærmere. Jeg husker bare en krangel med deg. Den var til gjengjeld så stor at Aage etter 5 eller 6 uker måtte megle mellom oss fordi han fant det utfordrende å bo ilag med deg mens dette foregikk.
Dere flyttet etter hvert fra Vannvåg til Averøy, og kontakten ble mindre. Den var alltids der igjen momentant når vi treftes, om bare per telefon.
Litt etter flyttet jeg til Kristiansund og det ble mulig å treffes oftere igjen. Det hendte ofte at jeg og begge barna satte oss i bilen på fredag og dro til Averøy for å tilbringe hele helgen der.
I denne tiden var det du som kjente meg best og ble offisielt oppført som personen som skulle tale min sak om noe skulle skje meg.
Årene gikk slik, kontakten ble mindre etter jeg flyttet til Trondheim. I ettertid har jeg sett at jeg tok allting for gitt uten å ofre fremtiden en tanke.
Så slå ned bomben i form av en SMS fra Åge. Du ble beboer på dementavdelingen på sykehjemmet! Jeg rakk å besøke deg 2 ganger og du viste stor gjensynsglede selv om navnet mitt ble borte for deg. Og så kom korona som satt begrensninger for besøk. Og så var plutselig allting alt for seint. Igjen måtte Aage overbringe nedslående informasjon. Du lå ukontaktbart på sykehjemmet etter sykdom. Og noen dager etterpå døde du.
En bauta av en venninne er tapt for alltid!
Jeg hadde ønsket deg en lengre alderdom med gode år fullt av opplevelser med turer nært og fjernt, sysling rundt dine kjære. Du ble frarøvet mange gode år og det er forferdelig trist å tenke på.
Hvil i fred kjære Turid, du blir ikke glemt og jeg vil alltid savne deg!
Kjære Turid. Takk for gode minner gjennom nesten 65 år. Vi er søskenbarn og treftes første gang da familien min kom på besøk til bestefar og slekta på Nordmøre på slutten av 1950-tallet. Vi lekte sammen og hadde glade dager da og på begynnelsen av 1960-tallet da vi treftes igjen i den tidlige ungdomstida. Vi var på turer på Hennafjellet og i Hennadalen, og vi vandret langs veien på Henna med de andre ungdommene. Vi skrev brev med hverandre gjennom barne- og ungdomstida. Du var flink til å skrive, og jeg tenkte du var kommet på rett hylle da du kom inn på journalistutdanningen, men læreryrket var nok minst like riktig for deg. Seinere hadde vi mye kontakt da sønnene våre vokste opp. Vi var på besøk på Averøya og dere besøkte oss i Oslo. Gjennom åra hadde vi mange fine telefonsamtaler om livet, slekta og jobbene våre; vi var begge lærere. Du har vært en viktig person i livet mitt, Turid. Det er ikke til å forstå at du skulle rammes så hardt av sykdommen og at du nå er borte. Du var den samme varme og levende Turid også når jeg besøkte deg på sykehjemmet, selv om sykdommen hindret deg i å leve ditt vanlige liv og hindret deg i å si det du ville.
Mattias og jeg kommer til å savne deg, og vi tenker på Aage, Vegard og Asgeir og familiene deres som har mistet sin kjære Turid. Du lever i våre hjerter.
Turid har betydd mye for mange gjennom flere år. Jeg hadde selv Turid som lærer hele barneskolen og jeg hadde nok ikke vært den personen jeg er i dag hadde det ikke vært for Turid.
️Kondolerer ️
Turid betydde mye for elevene sine, og jeg har selv en datter, som fikk skoleårene til å bli vellykket, da Turid tok henne under sine vinger ️
Hun var også en god arbeidskollega, for meg.
Hvil i fred ️
Takk for et langt og godt vennskap, Turid! For gode samtaler og mange fine opplevelser sammen gjennom mange år, helt fra vi var travle foreldre i småbarnstid til vi begge ble stolte bestemødre. For skravleturer til Røsandberget, gjerne med påfølgende middag eller kveldsmat. For timer over scrabble-brettet, der jeg måtte ha ordbok og fjuskelapp med ord for de vanskeligste bokstavene, mens du hadde hele ordboka i hodet. Du kunne legge en bokstav eller to på brettet og hanke inn elleville poengsummer. For tiden da vi studerte engelsk sammen og analyserte dikt, noveller og romaner med både begeistring og fortvilelse, men vi kom godt i mål! Takk for ditt strålende smil, for varmen du alltid utstrålte og de gode klemmene du delte. Takk for dine kloke betraktninger og den positive innstillingen du hadde til livet og alle du møtte på din vei. Jeg var veldig glad i deg og bærer deg nå med meg videre i hjertet. Du blir aldri glemt!