Turid Eide

  • Født: 5. september 1949
  • Død: 12. februar 2021

Vår kjære kone og beste venn, snille mamma, gode storesøster, superbestemor og svigermor

Min kjære kone og beste venn, vår snille mamma, gode storesøster, superbestemor og svigermor Turid Eide har gått bort. Hun sovnet rolig inn 12 februar, 71 år gammel, med sine nærmeste rundt seg. Etter 40 år som lærer i barneskolen fikk Turid lov til å bety noe for svært mange. Vi håper derfor at venner og kjente vil dele dette innlegget, slik at folk som kjente henne kan få se det. Rent praktisk vil det ikke bli noen seremoni nå, da koronarestriksjoner gjør det utfordrende å få samlet alle på en måte som Turid ville ha likt. Vi vil senere arrangere en utsatt urnenedsettelse når omstendighetene tillater det. Turid var en vennlig, omsorgsfull og svært barnevennlig sjel. Hun var som en magnet på barn, og hadde alltid aktiviteter i bakhånd. Stor var derfor gleden da det første barnebarnet, Nora, kom i 2005. Og så kom de på rekke og rad. Ismail, Noah, Sarah, Selma og Vilje. Turid var den som alltid hadde tid til å spille spill, leke, tegne og synge. Turid var i utgangspunktet ganske urban, men senere i livet gikk det nesten ikke en dag uten en tur på Røsandberget, i skogen eller på Farstadsanden. Senere ble hun også med på Stikkut. Mange somre ble det tur til Skagen, der hovedaktivitetene var timelange turer langs stranden og å spise ute om kvelden. På hver tur til Danmark var det overnatting på Ljan hos bror og svigerinne og 4 tantebarn. Turid var svært glad i de tre brødrene sine Asbjørn, Per Anders og Lars Arthur. Hun snakket mye om dem, og hadde kontakt med dem så ofte hun kunne. For Aage var Turid var en snill og omtenksom kone, og hans beste venn. For Asgeir og Vegard var hun en snill og omtenksom mor, som alltid tok vare på alle rundt seg. Hun lærte oss å bry oss om andre og å forsøke å se ting fra andres perspektiv. Barnebarna husker henne som bestemoren som alltid var klar til å leke. Som var livlig og snill og alltid blid. Hun som aldri sa nei til et teselskap uansett hvor travelt hun hadde det, og som alltid ville være med og se de nye lekene deres og rommene deres. For brødrene var hun en omtenksom og omsorgsfull storesøster, som alltid var klar til å gi hjelp og støtte. Hun ringte jevnlig for å sjekke at de hadde det bra. For Asbjørn var hjemmet til Turid og Aage et topp sted å besøke i sommerferien under oppveksten. For Pella ga hun uvurderlig hjelp til å ta livets små og store beslutninger som samtalepartner og støtte. Turid ble født 5. september 1949 i Kristiansund, hvor hun også vokste opp. Her gikk hun både gjennom grunnskolen og fullførte gymnaset. Hun og Aage vokste opp i samme by og gikk til og med på samme skole en stund uten å legge merke til hverandre, før de møttes under en russetur til Catollica, ved Rimini i Italia, i 1969. Foruten en nesten 50 år lang humoristisk diskusjon om hvem som falt for den andre først, førte denne ferieturen til at de giftet seg i august i 1973. Årene fra 1969 og til Turid ble ferdig på lærerskolen i 1977 var innholdsrike. Hun var blant annet au pair i London i et år, jobbet i Statistisk Sentralbyrå, Norsk Skog, i Verkstedsforvaltningen ved Haakonsvern, og på Freia sjokoladefabrikk. Hun fullførte ettårig sekretærskole for studenter, og lærte seg å stenografere. Hun kom inn på Norsk Journalisthøgskole, noe som ikke var en liten bragd på den tiden, men fant seg ikke helt til rette blant alle kjendisene som gikk der og sluttet etter kort tid. Turid og Aage bodde både i Bergen og i Oslo, blant annet i et uthus med brønn og utedo hvor det angivelig var så kaldt at yttertøyet frøs fast til veggen. Det er ikke mange som vet at Turid, sammen med Aage, var med under Mardøla-aksjonen i 1970, en ulovlig miljødemonstrasjon ledet av blant andre Arne Næss. I våre dager er det kanskje mindre kontroversielt å demonstrere for miljøet, men i 1970 førte det til at Turid ble kastet ut av hybelen sin i Kristiansund. Huseieren likte nemlig ikke at politiet hadde kommet på døra for å innkalle henne til avhør. Det var nok ikke spesielt morsomt da, men i ettertid ble det en underholdende historie. Etter endt lærerutdanning i Levanger og Volda flyttet de til Vannvåg utenfor Tromsø for å jobbe som lærere. Her ble Vegard født i 1979, og Asgeir i 1984. I 1985 gikk turen til Trondheim for å ta videreutdanning, og i 1986 videre til Averøy. I 1987 sto huset på Naustvollan ferdig og familien flyttet inn. Her trivdes de blant gode naboer og ble boende. Turid fikk jobb på Bruvoll barneskole, og med unntak av noen engasjement i spesialpedagogikk i barnehage jobbet hun her resten av sitt yrkesaktive liv. Turid hadde mange gode venner rundt seg som hun satte veldig stor pris på. Noen hadde hun kjent fra barnsben av, andre møtte hun på sin ferd gjennom livet. Hun var sosial og svært glad i å ha folk rundt seg. Hun var kjent som en lesehest, og etter sin månedlige tur til biblioteket kom hun alltid hjem med flere bæreposer med bøker. Hun var glad i krim, både i bokform og på tv. Musikk var en av Turids lidenskaper, og i tillegg til å høre mye på musikk kunne hun også spille både gitar og ulike typer fløyte. Hun likte seg godt ute i båt på fisketur, og trivdes med å arbeide ute i hagen. Vi vil savne det gode smilet ditt, latteren din. De varme klemmene. Armkroken og fanget til bestemor. De endeløse oppfordringene om å huske å kle oss godt når det var kaldt. De håndskrevne bursdagskortene. Godteriet du alltid hadde på lur. Krimbøkene og kryssordene på kjøkkenbenken. Samtalene ved middagsbordet. Vi skulle hatt så mye mer tid.

Bilder


Hvis du har noe du ønsker å dele med andre på denne minnesiden, eller om du av andre anledninger ønsker å komme i kontakt med den som er ansvarlig for denne minnesiden, kontakter du: